|
I gammel tid holdt de midtsommerblot, og mange av blotslagene i Bifrost har tatt opp igjen denne tradisjonen og feirer dette ved sommersolverv rundt 21. juni.
I norrøn tid, før kristningen av Norge, holdt man midlertid midtsommerblotet ved det som heter gamle midtsommer, som er satt til 14. juli. Dette fordi man brukte en helt annen kalender i det norrøne Norge, hvor midtvinter var i tiden ved Hokunatt, 12. januar. Dermed blir midtsommer 6 måneder senere, altså i midten av juli. Dette gjenspeiles i primstaven, hvor året er delt inn i to deler.
Sommerhalvåret starter ved sommermål, 14. april, og avsluttes ved vinternetter 13. oktober. Dermed faller midtsommer på starten av den 4. sommermåneden på primstaven rundt 14. juli, som også er markert med en strek på tvers av primstaven. Denne måneden hadde navnet Heyannir, som betyr høyonna og er altså måneden for tørking og innhøsting av høy. Denne måneden ble også noen steder i Skandinavia kalt for Ormamánuður.
Da Håkon den Gode flyttet jula til 25. desember, ble også midtsommerfeiringen flyttet til tidspunktet 6 måneder senere, altså 24. juni. Det er en av grunnene til at dagens allmenne midsommerfeiring med bålbrenning, dans og pølsegrilling finner sted på denne datoen i Norge. Og med sommersolverv bare 3 dager før, føles det nok derfor naturlig for mange blotslag i Bifrost å legge midtsommerfeiringen til sommersolverv, i stedet for gamle midtsommer i juli. Men det er lite som tyder på at man i det norrøne Norge feiret solvervene med store offentlige fester. Og sommersolverv er, i motsetning til de andre store hedenske festene som vinternetter, midtvinter (hokunatt), og sommermål ikke markert på de gamle primstavene. Dette fordi midtsommer i Norge jo var synonymt med St. Hansfeiringen i kristen tid.
En gjenganger i sagalitteraturen er at det ble holdt tre store blot i året. Om Sigurd på Trondenes, som var broren til Tore Hund, heter det i Heimskringla at: "... hjemme på garden var Sigurd ikke på noen måte mindre raus; så lenge folk var hedenske, var han vant til å ha tre blot hver vinter, ett om vinternatt, det andre midtvinters og det tredje mot sommeren." Blotet mot sommeren må vi regne med skjer rundt sommermål, altså midt i april.
Det betyr selvsagt ikke at det ikke foregikk blotveitsler om sommeren, men om man har en midtsommerfeiring i juli, så kolliderer jo dette med høyonna. Dette er muligens en forklaring på hvorfor man kanskje ikke hadde noen stor offentlig blotsfester om sommeren slik man hadde om høsten, midtvinters og til våren. Likevel har jo høyonna tradisjonelt vært en tid preget ikke bare av hardt arbeid, men også av fest, dans og feiring. Man skal også huske på at det har vært store lokale variasjoner i både hva og hvem som ble feiret og æret, og til hvilke tidspunkt de forskjellige blotsfestene har foregått.
Skikken med å feire midtsommer rundt 14. juli i førkristen tid, er midlertid også særegen for de vest-norrøne områdene, altså Norge, Island, Færøyene etc. I det førkristne Europa, hos de germanske stammene og hos kelterne, feiret man midtsommer rundt sommersolverv.
På den gamle primstaven er merket for sommersolverv ei sol eller et tre, gjerne med løvdrakt på. En ljå eller rive har også vært brukt, disse har nok forbindelse med at slåttonna nå var i gang. Gamle Midtsommer, 14. juli finnes også avmerket på primstaven, med samme merke som sommersolverv, altså ei sol.
Kilder:
|
Artikler 
