|
Sommersolverv, midtsommer, jonsok, litha eller sankthans har vært og er en viktig begivenhet i mange kulturer, og inneholder spor av tradisjoner med hedensk opphav. Disse har det med å dukke opp på de forunderligste steder og rareste måter.
Sommersolverv er tidspunktet når jorda er i det punktet av banen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot sola. Når sola står i sør midt på dagen har den sin høyeste høyde over horisonten i året, og det er den dagen som har lengst daglengde. I dagligtale sier man ofte at "sola snur" på dette tidspunktet. Ved sommersolverv er det midnattssol så langt sør som det kan bli - det vil si til polarsirkelen. Siden polarsirkelen flytter seg noen meter nordover hvert år, ligger forøvrig Polarsirkelsenteret og merkene for polarsirkelen i Nordland litt sør for den nåværende polarsirkelen.
På den gamle primstaven er merket for sommersolverv ei sol eller et tre, gjerne med løvdrakt på. En ljå eller rive også har vært brukt, disse har nok forbindelse med at slåttonna nå var i gang.
I det øyeblikket sola snur trodde man at vann bli til vin, så til eddik og så til vann igjen. Dette skulle gå fortere enn du kan si ”Nå er det, nå var det, nå blir det”. Det var nok årsaken til at man ikke skulle vaske klær denne dagen fordi det skiftende vannet skulle få klærne til å gå i oppløsning. Man skulle heller ikke bake kaker; de ville snu seg i ovnen. Ølbrygging var også utelukket fordi øllet ville ”kaste seg” og bli skjemt idet sola snudde.
Denne dagen har knyttet til seg mange av de samme tradisjonene som vintersolverv, og særlig har forbudet mot "kringgjerning" altså arbeid med noe som går rundt, som å spinne på rokk, vært utbredt.
Man pleide å tenne store bål for å oppildne til fruktbarhet, renselse, helse og kjærlighet. Ilden representerer solen, sterk i sine lengste dagslyse timer. Midtsommer er en tid for magi av alle slag.
En skikk som også kan kobles til midtsommer er at husfrua gikk en tur på åkeren før hun blei med på kveldens feiringer. Hun plukket strå og blomster der hun gikk. Disse bandt hun en krans av, som hun bar mens hun gikk langsomt rundt åkeren og nynnet: ”Våkn opp, våkn opp, både åker og eng, nå har du sovet så lenge i seng, og nå er sankthansnatta kommet.” Denne sangen gjentok hun for hver åker, og når hun var ferdig tok hun den med hjem og hang kransen på veggen. Hadde hun funnet ni forskjellige blomster til kransen, kunne hun legge den under hodeputa for å bli sanndrømt.
I nyere tid har sommersolverv og sankthansfeiringen blitt samlet til en fest, og mange hedenske ritualer har blitt med på lasset. Bålbrenningen er et av disse ritualene, og det var mange regler for hvordan det skulle bygges opp. Det skulle være ved av ni forskjellige løvtrær, og midt i bålet hadde de ei stang med ei tverrstang der det hang to utstoppa figurer, kjerringa og kallen. Så skulle det feires bryllup. Et liksombryllup med barn som brudepar, fullt utstyrt med brudekrone og det hele. Så ble det dansa rundt bålet til kjerringa og kallen var nedbrendt. De symboliserte det gamle året, mens brudeparet stod for det spirende som atter skal skape nytt liv. Røyken gjaldt det å få så tykk som mulig, for den var ildens budbringer. Bålet skal helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. Man kan bruke brennglass hvis det var sol. Ild som oppstår slik blir kalt for nødild eller vrield, og den skal ha magiske egenskaper.
Midtsommernatta bød på mange slags farer, men man kunne beskytte seg mot de fleste. Kroppsvask og storrengjøring av hytter og hus hadde beskyttende virkning, og den som rullet seg naken i duggen, ble kvitt mange slags plager. Et annet og sterkt virkemiddel var spirende løv. Det beskyttet godt mot de underjordiske. Det ble derfor pyntet med løv over alt, og særlig rundt inngangen til både stuer og fjøs ble det reist digre løvbusker. Da ble det umulig for trollpakket å komme inn. Det var som sagt farlig å legge seg til å sove denne natta,, men den som ikke klarte å holde seg, kunne gå til ro i en løvhytte. Da var han beskyttet. Rester av disse skikkene holdes i hevd fremdeles. Til jonsok skulle alle hus være vasket, og både ute og inne var det pyntet med grønt løv og bjørk. Tradisjonelt skal urter og blomster helst sankes rett før eller i jonsoknatta. Urter som plukkes senere har ikke den samme kraften. Sankingen av urter er ofte knyttet til magiske handlinger, og mange medisinske urter skulle samles inn jonsoknatt og helst ved midnatt. Enkelte spesielle urter måtte man kle seg naken og rulle seg i duggen før man sanket. Som ved vintersolverv, antok man at vannet hadde spesielle egenskaper, særlig legende kraft, og folk valfartet til kilder og vann på denne dagen.
Mange steder i Europa ble midtsommerbålene forbudt da kristendommen ble innført fordi bålene ble sett på som hedenske. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er kanskje en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.
Nå for tida har det mange steder blitt lokale forbud mot sankthansbål på grunn av brannfare og forurensning, spesielt dersom været har vært nedbørfattig den siste tiden før kvelden. Grilling og små kaffebål kan en likevel finne de fleste steder når været er rimelig bra.
I Sverige er feiringen av midtsommer veldig omfattende. Midtsommerdagen er der offisiell flaggdag, og midtsommeraften har siden 1953 alltid blitt lagt til den fredagen som inntreffer i perioden 19. til 25. juni. Helgen markeres gjerne som en familiefest i det grønne med spesiell midtsommermat og drikking, men også folkedans og bunader. Typisk er dansen rundt midtsommerstangen eller majstangen, det er en høy løv- og blomsterpyntet stolpe, formet som en pil og utstyrt med to ringer, oppreist på en slette. En variant av majstangen som står oppreist hele året og blir pyntet med spesielle dekorasjoner, har lange tradisjoner på Åland. Navnet betyr «løvdekket stang» og kom opprinnelig som et fruktbarhets- og fallossymbol fra Tyskland.
Danskene har som oss midtsommertradisjoner med piknik, bålbrenning, fest og sang. Fra 1920-tallet vokste det også fram en tradisjon med å brenne en ”heks”, laget av strå eller papir, på bålet for å sende henne av garde til Blokksberg.
I Romania kalles midtsommeraften gjerne Drăgaica. Grupper på 5–7 ungpiker danser en tradisjonell dans. En av dem utnevnes til Drăgaica og kles symbolsk opp som brud. I byen Buzǎu arrangeres landets eldste midsommerfestival mellom 10. og 24. juni.
Noc Świętojańska markeres i Polen, spesielt nord i landet. Mange finner fram sine tradisjonelle drakter, pikene fletter blomsterkranser som de legger i sjøer og elver og det feires og festes til soloppgang.
I Estland feires Jaanipäev, et navn på feiringen esterne i sin tid fikk fra korstogsfarere. Bålbrenningen her har en lokal vri ved at man setter fyr på gamle fiskebåter. Ellers er estlenderne svært glad i allsang, og denne kvelden er definitivt årets høydepunkt.
I Latvia kalles midtsommer Jāņiv og tradisjonen inkluderer spising av en spesiell ost, bålbrenning og hopping over bålet.
Så kom dere ut alle sammen, det har vel regna nok til at vi kan tenne oss et lite bål og drømme oss en midtsommernattsdrøm eller to!
Kilder:
|
Artikler 
