Skipssetning

En skipssetning er en formasjon av naturstein satt opp i en skipsform, og Bifrosts ønske om å begrave sine medlemmer i en slik skipssetning har både historisk/arkeologiske, symbolske, religiøse og ikke minst estetiske årsaker.

Historisk har Skandinavia og Norge mange skipssetninger fra jernalder og vikingtid. Den mest kjente i Norge er skipssetningen på Istrehågan i Larvik, ellers er Ales’ stenar i Sverige, Gamle Leire og ikke minst det store gravfeltet på Lindholm Høje utenfor Aalborg i Danmark godt kjent. Størrelsesmessig er de fra 10 til 80 meter lange. I de fleste av disse skipssetningene er det funnet gravurner og i noen også ubrente lik. Det har i gammel tid altså vært skikk å plassere døde i skip, både symbolsk markert som i steinsetningene, og i ”ekte” skip som i Oseberg og Gokstadskipene. Dette kjenner vi også fra historiske kilder som Ibn Fadlands beskrivelser av en vikingbegravelse ved Volga, og vi kjenner det fra den norrøne mytologien der Balder ble brent i et skip etter sin død. 

Skipet er også et religiøst symbol, et fremkomstmiddel som bringer den avdødes sjel til dødsriket. Den norrøne mytologien og de historiske kildene nevner mange dødsriker og oppholdssteder etter døden, ikke bare de mest kjente Valhall og Hel. Moderne hedninger har derfor ingen enhetlig oppfatning om hva som skjer etter døden.

Å kunne få anledning til å bli begravet i overensstemmelse med gammel skikk, som er den viktigste inspirasjonskilden til den moderne åsatrua, vil bety svært mye for oss. Det vil også være med på å skape en ny tradisjon, da vår søsterorganisasjon i Danmark, Forn Sidr, innviet sin skipssetning på Assistens Kirkegård i Odense for få uker siden (januar 2009).

(Se: http://www.fyens.dk/article/1146454:Odense--Hedninge-indvier-gravplads)