I en tid hvor folk føler seg fremmedgjorte fra sine egne liv, egen klode og egen spiritualitet, har paganismen stedig vokst frem som spirituell bevegelse. Paganismen omfavner livet her og nå, og representerer en motsats til den himmelvendte, transcendente spiritualiteten som har rådet det nyreligiøse bildet i lang tid.

I gammel tid holdt de midtsommerblot, og mange av blotslagene i Bifrost har tatt opp igjen denne tradisjonen og feirer dette ved sommersolverv rundt 21. juni.

I norrøn tid, før kristningen av Norge, holdt man midlertid midtsommerblotet ved det som heter gamle midtsommer, som er satt til 14. juli. Dette fordi man brukte en helt annen kalender i det norrøne Norge, hvor midtvinter var i tiden ved Hokunatt, 12. januar. Dermed blir midtsommer 6 måneder senere, altså i midten av juli. Dette gjenspeiles i primstaven, hvor året er delt inn i to deler.

En julegave av en artikkelsamling "á austrvega. Saga and East Scandinavia: Preprint papers of The 14th International Saga Conference. Uppsala 9th-15th August 2009"

Sommersolverv, midtsommer, jonsok, litha eller sankthans har vært og er en viktig begivenhet i mange kulturer,  og inneholder spor av tradisjoner med hedensk opphav. Disse har det med å dukke opp på de forunderligste steder og rareste måter.

En skipssetning er en formasjon av naturstein satt opp i en skipsform, og Bifrosts ønske om å begrave sine medlemmer i en slik skipssetning har både historisk/arkeologiske, symbolske, religiøse og ikke minst estetiske årsaker.

Om blotet, hva det inneholder og hvordan man gjennomfører det. 

Den 14. april skal fra gammelt av primstavens sommerside fram. At en form for primstav var i bruk i hedensk tid er de fleste enige om, men hvilke symboler som da var i bruk kan vi bare fundere over. Det vi vet er at 13. april begynte måneden de kalte Harpa og dagen etter skulle sommerblotet holdes. Det var den tredje store offerfesten og det ble ofra for lykke og seier i kamp.

Seiersblotet ble feiret i glede over lysets seier over møket og varmens eier over kulden, og er en hyllest til de livgivende kreftene. Man hilser sommeren velkommen tilbake, og ærere alt som spirer, avler og gror. Før ble det nok også feiret som lykkeønskning til de som skulle ut i viking. I Ynglingesagaen står det: «Mot vinteren skulle det blotes for godt år, midtvinters for grøde, det tredje blotet skulle være om sommeren, det var seiersblot.»

Påsken står for døren. Hva har Åsatrua med denne høytiden å gjøre? Mer enn man først skulle tro viser det seg.