Funn av levningene av ofrede mennesker, våpen og utstyr fra romertiden kan bli resultatet av den første større arkeologiske utgravning av en myr i Norge: Haraldstadmyra i Tune i Østfold

Les mer i Aftenposten.

Illustrasjonsfoto: Ellen Lande Gossner

"Noen fokuserer på julens kristne meningsinnhold, mens andre feirer jul uten å forholde seg til de religiøse elementene. Her skal det handle om en nyreligiøs form for feiring der det gripes tilbake til før-kristen yule."

"Dette ordet [jul] er og blir altså en etyomologisk gåte."

Slik avsluttar Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindemann si tosiders utlegning om ordet jul i boka Våre arveord, Etymologisk ordbok. (Novus, 2000). Då har dei allereie sagt bra mykje om kva vi veit og kva vi ikkje veit om dette ordet. Kortversjonen er at ordet er namnet på det førkristne midtvintersblotet og at det kan setjast i samanheng med ord i ulike gamle germanske språk for ein månad (månefase) som tilsvarar alt frå midt-i-november til midt-i-desember til januar/februar. Ut over germansk finn ein ikkje ordmateriale som kan setjast i samanheng med jul, og det er dette som gjer ordet til ei gåte for etymologar, saman med det at ein ikkje kan gi noko eigentleg forklaring på kva dei relaterte månadsnemningane tyder.

Les resten av artikkelen på forskning.no

Artikkel fra forskning.no av Espen Løkeland-Stai om julens som en hedensk høytid. 

"Glem Jesu fødsel. Riktignok er jula i dag først og fremst en kristen høytid, en feiring av nettopp fødselen. Historisk har imidlertid ordet jul fint lite å gjøre med den kristne høytiden.

– Dette er et gammelt germansk ord, påpeker språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø overfor forskning.no.

Ikke nok med at Jesu fødsel altså ikke har noe med ordet jul å gjøre, ordet henger sågar sammen med en hedensk feiring fra tida før jula ble en kristen høytid.

Ordet jul er historisk en felles nordisk betegnelse på den norrøne midtvinterfesten Jólablot, som ble feiret rundt midtvintersolverv. Med god mat og juleøl skulle solas tilbakekomst og gudene hylles."

Les mer her

Denne gangen er det selveste Ragnarokk det handler om!

Fenrisulven er løs og Fimbulvinteren står for døren. 

Volvens syner heter siste nummer og her  kan du lese to nye sider hver uke.

Her er et spennende intervju med Peter Madsen og Henning Kure fra weekendavisen

Urnes stavkirke, domkirkeruinene på Hamar og Osebergskipet er skannet og kopiert elektronisk. I teorien kan riksklenodiene rekonstrueres helt nøyaktig. Hvert av de tre svært kjente objektene foreligger med andre ord fullstendig i elektronisk form, en slags tredimensjonal sikkerhetskopi i målestokk 1 til 1. Hver kopi består av millioner av punkter (x-, y- og z-koordinater) lagret på en harddisk, og som i teorien kan kopieres ut i form av en meget, meget lang liste med koordinater.

Les mer i Aftenposten

Humanistisk Ungdom deler i år ut ørepropper til elever som føler seg tvunget til å delta på skolegudstjeneste.

Skolene bør finne alternative måter å avslutte semesteret på. 

Les mer i Fri Tanke.

Norges eldste ikke-kirkelige trebygning er oppdaget. Vindlausloftet i Telemark ble bygget på Erling Skakkes tid og står fortsatt, 840 år senere.

Ved siden av døren i annen etasje er det forøvrig risset inn runer som fritt oversatt lyder: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset, både den som risset og den som leser runene.»

Les mer i Aftenposten

Nisse og bilde av Sylvia Veliz

Prest Knudsen mener det råder en sammenblanding av hedensk og kristen julefeiring, og legger til at han har "stor erfaring med demoner, som mange er plaget av." Vår tipser legger lakonisk til at en sammenblanding med hedensk jul er uungåelig, da det ikke finnes noen kristen jul.